Forskrift om næringsmiddelhygiene.
Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 12.
november 1997 med hjemmel lov av 19. desember
2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.
(matloven) § 33 første ledd, jf. §
36 andre ledd, jf. delegeringsvedtak av 19. desember
2003 nr. 1790. Jf. EØS-avtalen vedlegg
II kap. XII nr. 47 (direktiv 89/108/EØF),
nr. 54c (direktiv 92/1/EØF) og nr. 54j
(direktiv 93/43/EØF, direktiv 96/3/EF og
direktiv 98/28/EF). Endret 7 mars 2000 nr. 262,
15 jan 2004 nr. 260 (bl.a hjemmel).
Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrift er å
sikre næringsmidlenes hygieniske kvalitet
og forebygge produksjon og omsetning av helseskadelige
næringsmidler.
( Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 260.)
§ 2. Omfang
Forskriften gir alminnelige bestemmelser om næringsmiddelhygiene
i forbindelse med produksjon, bearbeiding, tilberedning,
pakking, lagring, transport, distribusjon, håndtering
og omsetning av næringsmidler.
Forskriften omfatter ikke primærproduksjon
av landbruksprodukter eller produksjon og omsetning
av næringsmidler som er omfattet av annen
særskilt lovgivning om næringsmiddelhygiene.
( Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 260.)
§ 3. Nærmere om de enkelte kapitlers
omfang
Kapittel I og kapittel VI - XII gjelder for alle
næringsmiddelvirksomheter.
Kapittel II gjelder for alle lokaler, unntatt
de som omfattes av kapittel IV.
Kapittel III gjelder for alle lokaler der næringsmidler
produseres, bearbeides eller tilberedes, unntatt
de som omfattes av kapittel IV.
Kapittel IV gjelder for alle flyttbare og/eller
midlertidige lokaler, lokaler som også brukes
som privatbolig, lokaler som kun leilighetsvis
brukes for serveringsformål, samt salgsautomater.
Kapittel V gjelder for all transport.
§ 4. Definisjoner
I denne forskrift forstås ved:
1. næringsmiddel: enhver mat- eller drikkevare,
også drikkevann, og enhver annen vare som
er bestemt til å konsumeres av mennesker,
unntatt legemidler.
2. næringsmiddelhygiene: alle tiltak som
er nødvendige for å sikre næringsmidlenes
hygieniske kvalitet og forebygge produksjon og
omsetning av helseskadelige næringsmidler.
3. næringsmiddelvirksomhet (heretter kalt
virksomhet): ethvert offentlig eller privat foretak
som utøver én eller flere av følgende
aktiviteter: produksjon, bearbeiding, tilberedning,
pakking, lagring, transport, distribusjon, håndtering
og omsetning av næringsmidler.
4. omsetning: besittelse med sikte på salg,
utbud for salg, distribusjon, samt selve salget
og enhver annen form for overdragelse med eller
uten vederlag.
5. lett bedervelig næringsmiddel: næringsmiddel
som på grunn av mikrobiologisk eller enzymatisk
aktivitet kan bli helseskadelig eller få
vesentlig nedsatt hygienisk kvalitet allerede
ved kortvarig lagring ved romtemperatur.
6. drikkevann: vann som oppfyller kravene i forskrift
av 4. desember 2001 nr. 1372 om vannforsyning
og drikkevann.
7. forurensning: overføring av biologiske,
kjemiske eller andre uønskede stoffer mellom
og under arbeidsoperasjonene via næringsmidler,
utstyr, materialer, vann, lufttilførsel
og personale eller ytre forurensningskilder som
insekter og andre skadedyr.
( Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 260.)
§ 5. Ansvar
Den som er ansvarlig for virksomhet omfattet av
denne forskrift, skal påse at forskriftens
bestemmelser etterleves.
§ 6. Opplæring
Den som er ansvarlig for virksomhet omfattet av
denne forskrift, skal sikre at de ansatte veiledes
og gis opplæring i næringsmiddelhygiene
som står i forhold til deres arbeidsoppgaver.
Kapittel II. Generelle bestemmelser for
lokaler
§ 7. Plassering
Lokalene skal ligge slik at røyk, støv,
lukt, avløpsvann eller andre påvirkninger
fra omgivelsene ikke kan medføre vesentlige
hygieniske ulemper for virksomheten. Ved behov
skal det være fast dekke på gårdsplass
og andre trafikkerte områder.
§ 8. Planløsning, utforming og dimensjonering
Lokaler der det finnes næringsmidler, skal
ha en planløsning, utforming og dimensjonering
som:
1. gjør det mulig å rengjøre
og/eller desinfisere på egnet måte,
2. gjør det mulig å holde god hygiene
og hindre forurensning,
3. beskytter mot ansamling av skitt, kontakt med
giftige materialer, avgivelse av partikler til
næringsmidlene og dannelse av kondens og
mugg på overflatene, og
4. sikrer egnede temperaturforhold for hygienisk
bearbeiding og lagring.
§ 9. Håndvask
Lokalene skal ha tilgjengelig et tilstrekkelig
antall håndvaskpunkter som skal være
hensiktsmessig plassert og bestemt til vask av
hender. Utslagsvask kan brukes som håndvaskpunkt
dersom dette er hygienisk forsvarlig.
Håndvaskpunkt skal ha blandebatteri for
rennende varmt og kaldt vann, doseringsutstyr
for såpe, engangshåndklær og
avfallskurv. Ved behov skal det være blandebatteri
som ikke betjenes med hendene og doseringsutstyr
for hånddesinfeksjonsmiddel.
§ 10. Garderober og toaletter
Lokalene skal ha tilgjengelig tilstrekkelig garderobeplass
for personalet. Ved behov skal det være
dusjmuligheter i forbindelse med garderoben.
Lokalene skal ha tilgjengelig et tilstrekkelig
antall toaletter. Disse skal ikke være direkte
forbundet med lokaler der næringsmidler
håndteres.
Garderober og toaletter skal kun være tilgjengelige
for personalet, med mindre annet er hygienisk
forsvarlig.
§ 11. Ventilasjon
Lokalene, samt garderober og toaletter i tilknytning
til disse, skal ha egnet og tilstrekkelig naturlig
eller mekanisk ventilasjon.
Ventilasjonssystemene skal være utformet
slik at luftstrømmer fra et forurenset
til et rent område unngås.
Filtre og andre deler som må rengjøres
eller skiftes ut, skal være lett tilgjengelige.
§ 12. Lys
Lokalene skal ha tilstrekkelig naturlig og/eller
kunstig lys.
§ 13. Avløp
Lokalene skal ha avløpssystemer for spillvann
og vann til sanitær bruk.
Avløpssystemene skal ha tilstrekkelig kapasitet,
og være utformet og utført slik at
enhver fare for forurensning av næringsmidler
unngås.
Kapittel III. Særlige bestemmelser
for lokaler der næringsmidler produseres,
bearbeides eller tilberedes
§ 14. Gulv, vegger og dører og andre
overflater
Gulv, vegger, dører og andre overflater,
herunder overflater på utstyr som kommer
i kontakt med næringsmidler, skal holdes
i god stand, være hygieniske og lette å
rengjøre, og om nødvendig kunne
desinfiseres. Dette krever at det brukes vanntette,
vannbestandige, vaskbare og ikke-giftige materialer,
med mindre den som er ansvarlig for virksomheten,
kan godtgjøre overfor tilsynsmyndigheten
at andre materialer som er brukt, egner seg like
bra.
§ 15. Tak
Tak, senkede tak og andre overhengende deler av
det faste inventaret skal være utformet,
utført og behandlet slik at ansamling av
skitt hindres og dannelse av kondens, mugg og
avgivelse av partikler begrenses.
§ 16. Vinduer
Vinduer og andre åpninger skal være
utformet slik at ansamling av skitt hindres.
Vinduer som kan åpnes, skal om nødvendig
være utstyrt med insektnett som lett skal
kunne fjernes og rengjøres.
Dersom åpning av vinduene kan medføre
forurensning av næringsmidlene, skal vinduene
holdes lukket og låst under produksjon,
bearbeing eller tilberedning.
§ 17. Innretninger for vask og desinfeksjon
av utstyr m.v.
Lokalene skal ha innretninger for vask og desinfeksjon
av arbeidsredskaper, arbeidsutstyr og servise
m.v. som i antall, utforming og plassering er
tilpasset den aktuelle aktivitet. Innretningene
skal være framstilt av korrosjonsbestandig
materiale, være lette å rengjøre
og ha tilstrekkelig forsyning av varmt og kaldt
drikkevann.
Ved behov skal det finnes oppvaskmaskin. Oppvaskmaskiner
skal ha tilstrekkelig kapasitet, varmtvannstilførsel
og vanntrykk til å sikre normal drift og
gi sikker vask og bortskylling av alle matrester,
vaskemidler og andre forurensninger, og sikker
desinfeksjon av arbeidsredskaper, arbeidsutstyr
og servise m.v.
§ 18. Innretninger for vask av næringsmidler
Lokalene skal ha innretninger for vask av næringsmidler
som i antall, utforming og plassering er tilpasset
den aktuelle aktivitet. Innretningene skal være
tilstrekkelig forsynt med drikkevann, varmt og/eller
kaldt etter behov, og skal rengjøres regelmessig.
Innretninger for vask av næringsmidler skal
være atskilt fra håndvaskpunkter,
med mindre annet er hygienisk forsvarlig.
Kapittel IV. Bestemmelser for flyttbare og/eller
midlertidige lokaler (som f.eks. telt,
markedsboder, mobile salgsinnretninger), lokaler
som også brukes som privatbolig, lokaler
som kun leilighetsvis brukes for serveringsformål,
samt salgsautomater.
§ 19. Plassering og utforming
Lokaler og salgsautomater skal plasseres, utformes,
utføres, rengjøres og vedlikeholdes
slik at forurensning av næringsmidler og
tilgang for insekter og andre skadedyr hindres.
Næringsmidler skal plasseres slik at faren
for forurensning hindres.
Overflater som kommer i kontakt med næringsmidler,
skal holdes i god stand, være hygieniske
og lette å rengjøre, og om nødvendig
kunne desinfiseres. Dette krever at det brukes
glatte, vaskbare og ikke-giftige materialer, med
mindre den som er ansvarlig for virksomheten,
kan godtgjøre overfor tilsynsmyndigheten
at andre materialer som er brukt, egner seg like
bra.
§ 20. Vannforsyning og utstyr
Lokalene skal, tilpasset den aktuelle aktivitet,
ha tilgjengelig:
1. tilstrekkelig forsyning av varmt og/eller kaldt
drikkevann,
2. egnet utstyr for å sikre god personlig
hygiene, herunder innretninger for hygienisk håndvask,
hygieniske sanitæranlegg og muligheter for
skifte av arbeidsklær,
3. egnet utstyr til vask og desinfeksjon av arbeidsredskaper
og arbeidsutstyr,
4. egnet utstyr for vask av næringsmidler,
5. egnet utstyr for hygienisk oppbevaring og fjerning
av farlige og/eller uspiselige stoffer og fast
eller flytende avfall, og
6. egnet utstyr for å opprettholde og kontrollere
næringsmidlenes temperatur.
Kapittel V. Transport
§ 21. Utstyr for transport av næringsmidler
Kjøretøyer, beholdere, tanker og
annet utstyr til transport av næringsmidler,
skal være rene og i god stand slik at næringsmidlene
beskyttes mot forurensning. De skal være
utformet og utført slik at de kan rengjøres
og/eller desinfiseres på egnet måte.
Slikt utstyr skal ikke brukes til annet enn transport
av næringsmidler, dersom annen last kan
føre til forurensning av næringsmidlene.
§ 22. Bulktransport
Bulktransport av næringsmidler i flytende
form, i form av granulat eller pulver, skal foregå
i beholdere og/eller tanker m.v. som er forbeholdt
transport av næringsmidler.
Slike beholdere og/eller tanker m.v. skal merkes
på ett eller flere av EØS-områdets
språk med at de brukes til transport av
næringsmidler eller merkes « Bare
for næringsmidler ». Merkingen skal
være lett synlig, lett å lese og skal
ikke kunne slettes.
§ 23. Særlige bestemmelser om bulktransport
av flytende oljer, fettstoffer og råsukker
på sjøgående fartøy
Bulktransport av flytende oljer, fettstoffer og
råsukker på sjøgående
fartøy er ikke omfattet av bestemmelsene
i § 22, når følgende vilkår
er oppfylt:
1. For flytende oljer og fettstoffer som skal
bearbeides videre:
Tankene er av rustfritt stål eller innvendig
belagt med epoksyharpiks eller et teknisk likeverdig
materiale, og den forrige last som er transportert
i tankene, har vært et næringsmiddel
eller en annen last som er oppført i vedlegg
I.
Dersom tankene ikke er av rustfritt stål
eller innvendig belagt med epoksyharpiks eller
et teknisk likeverdig materiale, skal de tre forrige
laster som er transportert i tankene, ha vært
et næringsmiddel eller en annen last som
er oppført i vedlegg I.
2. For flytende oljer eller fettstoffer som ikke
skal bearbeides videre:
Tankene er av rustfritt stål eller innvendig
belagt med epoksyharpiks eller et teknisk likeverdig
materiale, og de tre forrige laster som er transportert
i tankene, har vært et næringsmiddel.
3. For råsukker som ikke er bestemt til
bruk som næringsmiddel eller næringsmiddelingrediens
uten en fullstendig og effektiv raffineringsprosess:
Tankene skal før lasting være grundig
rengjort for å fjerne rester av forutgående
last og annen forurensning, og inspisert for å
fastslå at restene er effektivt fjernet.
Den forutgående lasten skal ikke ha vært
flytende. Før bruk som næringsmiddel
eller næringsmiddelingrediens, skal råsukkeret
gjennomgå en fullstendig og effektiv raffineringsprosess.
Kapteinen på sjøgående fartøy
som transporterer flytende oljer og fettstoffer
i henhold til bestemmelsene i første ledd
nr. 1 og 2, skal være i besittelse av nøyaktig
dokumentasjon om de tre forrige laster som er
transportert i tankene, og over arten og effektiviteten
av den rengjøring som har vært mellom
lastene.
Dersom en slik last har vært omlastet, skal
kapteinen på det mottagende fartøyet
i tillegg kunne dokumentere at lasten under den
forrige transporten oppfyller bestemmelsene i
denne paragraf.
Kapteinen skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten
kunne fremlegge den dokumentasjon som kreves i
andre og tredje ledd.
Den virksomhet, som er ansvarlig for transport
av råsukker i henhold til bestemmelsene
i første ledd nr. 3, skal være i
besittelse av nøyaktig dokumentasjon om
den forutgående last som har vært
transportert i tankene, og arten og effektiviteten
av den rengjøring som har vært utført
før transporten av råsukker. Rengjøringen
skal anses som et kritisk punkt, jf. forskrift
15. desember 1994 nr. 1187 om internkontroll for
å oppfylle næringsmiddellovgivningen
§ 5a. Dokumentasjonen skal følge forsendelsen
under hele transporten til raffineriet, og skal
oppbevares av raffineriet. Dokumentasjonen skal
merkes tydelig og varig på ett eller flere
EØS-språk: « Dette produktet
skal raffineres før det brukes som næringsmiddel
».
( Endret ved forskrift 7 mars 2000 nr. 262.)
§ 24. Transporthygiene
Dersom kjøretøyer, beholdere, tanker
og annet utstyr som brukes til transport av næringsmidler,
brukes til transport av andre produkter i tillegg
til næringsmidler eller til transport av
forskjellige næringsmidler samtidig, skal
produktene holdes godt atskilt, når dette
er nødvendig for å hindre fare for
forurensning.
Dersom kjøretøyer, beholdere, tanker
og annet utstyr som brukes til transport av næringsmidler,
er brukt til transport av andre produkter enn
næringsmidler eller til transport av forskjellige
næringsmidler, skal de rengjøres
grundig mellom hver last for å hindre fare
for forurensning.
Næringsmidler i kjøretøyer,
beholdere, tanker og annet utstyr som brukes til
transport av næringsmidler, skal plasseres
og beskyttes slik at fare for forurensning hindres.
Kjøretøyer, beholdere, tanker og
annet utstyr som brukes til transport av næringsmidler,
skal kunne holde en egnet temperatur for næringsmidlene
og om nødvendig være utformet slik
at temperaturen kan kontrolleres (se kapittel
XI).
Kapittel VI. Generelle krav til utstyr
§ 25. Generelt
Alle gjenstander og anlegg og alt utstyr som kommer
i kontakt med næringsmidler, skal være
rene og:
1. utformet, framstilt og vedlikeholdt på
en slik måte at faren for forurensning av
næringsmidler reduseres mest mulig,
2. utformet, framstilt og vedlikeholdt på
en slik måte at de kan rengjøres
grundig og om nødvendig desinfiseres, unntatt
engangsbeholdere og engangsemballasje, og
3. installert på en slik måte at omgivelsene
kan rengjøres på egnet måte.
Kapittel VII. Bestemmelser om driftshygiene
og avfallshåndtering
§ 26. Renhold og vedlikehold
Lokaler der det finnes næringsmidler, samt
garderober, toaletter, emballasjelager og andre
rom i tilknytning til disse, skal holdes rene
og i god stand.
I lokaler der det finnes næringsmidler,
skal det være god orden som sikrer oversikt,
og som letter et systematisk og regelmessig renhold,
og om nødvendig desinfeksjon.
Vaske- og desinfeksjonsmidler skal passe til formålet
og gi sikker vask og desinfeksjon. Alle rester
av slike stoffer på flater som kan komme
i kontakt med næringsmidler, skal skylles
bort med drikkevann.
§ 27. Driftshygiene
Produksjon, bearbeiding, tilberedning, pakking,
lagring, transport, distribusjon, håndtering
og omsetning av næringsmidler skal utføres
på en hygienisk måte.
I lokaler der det finnes næringsmidler,
skal det ikke oppbevares eller brukes gjenstander
eller utstyr som er virksomheten uvedkommende.
Uvedkommende personer skal ikke ha adgang i lokaler
der næringsmidler produseres, bearbeides
eller tilberedes. Unntatt fra denne bestemmelse
er besøk etter avtale med den som er ansvarlig
for virksomheten, når de besøkende
har nødvendige overtrekksklær.
Hunder, katter eller andre dyr skal ikke tas inn
i lokaler der det finnes næringsmidler.
Unntatt fra denne bestemmelse er førerhund
som medbringes til lokaler hvor næringsmidler
omsettes.
Tobakksrøyking er ikke tillatt i lokaler
der det finnes næringsmidler. Unntatt fra
denne bestemmelse er tobakksrøyking i tillatte
røykesoner i spiselokaler, jf. forskrift
15. desember 1995 nr. 990 om røyking på
restauranter og andre serveringssteder, internkontroll
m.v.
Desinfeksjonsarbeid og bekjempelsesarbeid mot
insekter og andre skadedyr skal skje ved egnede
metoder. Større arbeider skal utføres
i samråd med tilsynsmyndigheten.
( Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 260.)
§ 28. Avfallshåndtering
Næringsmiddelavfall og annet avfall skal
ikke samle seg opp i lokaler der det finnes næringsmidler,
unntatt når dette er hygienisk forsvarlig
og nødvendig av hensyn til virksomhetens
drift.
Næringsmiddelavfall og annet avfall skal
plasseres i beholdere som kan lukkes, med mindre
den som er ansvarlig for virksomheten, kan godtgjøre
overfor tilsynsmyndigheten at andre typer beholdere
som er brukt, egner seg like bra. Beholderne skal
være hensiktsmessig utformet, i god stand
og skal om nødvendig lett kunne rengjøres
og desinfiseres.
Næringsmiddelavfall og annet avfall skal
lagres og fjernes på hensiktsmessig måte.
Avfallslagre skal være utformet slik at
de kan holdes rene. De skal rengjøres og
brukes slik at tilgang for insekter og andre skadedyr
hindres og slik at næringsmidler, drikkevann,
utstyr og lokaler ikke forurenses.
Kapittel VIII. Vannforsyning
§ 29. Forsyning av drikkevann
Virksomheten skal ha tilstrekkelig forsyning av
drikkevann som skal brukes i alle tilfeller der
det er nødvendig for å hindre forurensning
av næringsmidler.
Is som kommer i kontakt med næringsmidler,
skal framstilles av drikkevann, og håndteres
og lagres under forhold som beskytter mot enhver
form for forurensning.
Damp som kommer i direkte kontakt med næringsmidler,
skal ikke inneholde stoffer som kan være
helsefarlige eller som kan forurense næringsmidlene.
§ 30. Annen vannforsyning
Annet vann enn drikkevann som brukes til framstilling
av damp, kjøling, brannslokking eller andre
lignende formål uten forbindelse med næringsmidler,
skal ledes gjennom atskilte ledningsnett som er
lett gjenkjennelige. Slike ledningsnett skal ikke
ha forbindelse med, eller mulighet for tilbakestrømming
til, drikkevannssystemene.
Kapittel IX. Personalets helse og personlige
hygiene
§ 31. Personalets helse
Personer som lider av, eller kan mistenkes for
å lide av, en sykdom som kan overføres
gjennom næringsmidler, eller som har f.eks.
infiserte sår, hudinfeksjoner, hudskader
eller diaré, skal ikke arbeide i et område
der næringsmidler håndteres, dersom
det er fare for at næringsmidlene kan bli
direkte eller indirekte forurenset av sykdomsfremkallende
mikroorganismer.
§ 32. Personlig hygiene
Personer som arbeider i et område der næringsmidler
håndteres, skal opprettholde en høy
grad av personlig hygiene og bruke rene og hensiktsmessige
klær. Ved behov skal det brukes lyse, vaskbare
overtrekksklær og hodedekke.
Kapittel X. Bestemmelser for næringsmidler
§ 33. Generelt
Næringsmidler skal etter sin art være
friske, ikke bedervet og fri for smittestoffer
og annen forurensning som kan innebære helsefare
for forbrukerne, enten direkte gjennom det ferdige
næringsmiddel eller indirekte ved overføring
til andre varer, personer eller miljø.
§ 34. Behandling av råvarer
Virksomheten skal ikke bruke råvarer eller
ingredienser som er, eller som det er grunn til
å anta at er, forurenset av parasitter,
sykdomsfremkallende mikroorganismer, giftstoffer,
stoffer som har gått i oppløsning
eller fremmedlegemer, som gjør dem uegnet
til bruk i næringsmidler etter at virksomheten
har foretatt hygienisk sortering og/eller bearbeiding
eller tilberedning.
Råvarer og ingredienser som lagres i virksomheten,
skal oppbevares under egnede forhold som hindrer
skadelig forringelse og beskytter mot forurensning.
Råvarer og ingredienser som kan innebære
fare for forurensning, skal forbehandles i et
rom eller område avgrenset fra produksjonslinjen,
før de tas inn i produksjonslinjen.
§ 35. Behandling av næringsmidler
Næringsmidler skal beskyttes mot enhver
form for forurensning som kan gjøre dem
uegnet til menneskeføde, helsefarlige eller
forurenset på en slik måte at de sannsynligvis
må anses som uegnet til menneskeføde
i ubearbeidet tilstand.
Næringsmidler skal plasseres og/eller beskyttes
slik at faren for forurensning reduseres mest
mulig.
Helseskadelige og/eller uspiselige stoffer, herunder
dyrefôr, skal merkes på hensiktsmessig
måte, lagres i sikre og atskilte beholdere
og holdes godt atskilt fra næringsmidler.
§ 36. Næringsmidler med utgått
holdbarhet
Lett bedervelige næringsmidler der den holdbarhetsdatoen
som er angitt på pakningen har gått
ut, er fjernet eller forandret, skal straks fjernes
fra salgslokalet. Det er ikke tillatt å
plassere slike varer i fryseinnretninger for videre
omsetning.
( Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 260.)
§ 37. Særlige bestemmelser om dypfrysing,
temperering og tining av næringsmidler
Dypfrysing av råvarer og næringsmidler
skal foregå snarest mulig etter at de nødvendige
produksjonstrinn er avsluttet. Alle råvarer
skal ha nødvendig friskhet. Dypfrysing
skal foregå i utstyr med tilstrekkelig kapasitet
og på en slik måte at området
for maksimal krystallisering nås så
raskt som mulig for det aktuelle næringsmiddel.
Dersom utstyret samtidig brukes til lagring av
dypfryste næringsmidler, skal kapasiteten
være slik at temperaturen i de dypfryste
næringsmidlene ikke påvirkes i vesentlig
grad.
De eneste frysemediene som må komme i direkte
kontakt med næringsmidler, er luft, nitrogen
og karbondioksid.
Dypfryste råvarer og dypfryste ferdige næringsmidler
skal, når ikke annet er bestemt, merkes,
lagres og omsettes som dypfryste varer. Frysekjeden
skal opprettholdes gjennom samtlige omsetningsledd.
Ny dypfrysing av tinte ferdige næringsmidler
er ikke tillatt.
I utstyr for lagring m.v. av dypfryste næringsmidler
i omsetningsleddene må det bare oppbevares
ferdigpakkede næringsmidler som er levert
dypfryst i forbrukerpakning fra produsent eller
emballeringsvirksomhet.
Temperering og tining av dypfryste råvarer
og ferdige næringsmidler skal utføres
på en måte som i minst mulig grad
reduserer varenes hygieniske kvalitet.
/ Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 260.)
Kapittel XI. Temperatur og utstyr for
måling av temperatur
§ 38. Utstyr for måling av temperatur
Utstyr for lagring, transport og omsetning av
næringsmidler hvor det stilles krav til
temperaturen, skal ha måleutstyr som viser
representativ temperatur og er plassert slik at
avlesningen er enkel og lett synlig.
( Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 260.)
§ 39. Særlige bestemmelser om måleutstyr
for dypfryste næringsmidler
Transportmidler og lokaler hvor dypfryste næringsmidler
oppbevares, skal ha egnede instrumenter med tilstrekkelig
målesikkerhet for automatisk registrering
av temperaturen som hyppig og med jevne mellomrom
måler lufttemperaturen rundt næringsmidlene.
Temperaturmålinger foretatt på denne
måten, skal dateres og oppbevares i minst
ett år.
Lufttemperaturen under lagring av dypfryste næringsmidler
i salgsdisker og ved lokal distribusjon skal måles
med minst ett termometer. I åpne salgsdisker
skal dette vise temperaturen ved luftretursiden
i nivå med den markerte grense som viser
diskenes maksimale fyllingsnivå, som skal
være klart markert.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke
for jernbanetransport.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke
for fryserom under 10 kubikkmeter beregnet som
lager for dypfryste næringsmidler i detaljvirksomheter,
dersom lufttemperaturen måles med et lett
synlig termometer.
§ 40. Generelle bestemmelser om oppbevaringstemperatur
Dersom det i næringsmidlets merking er angitt
en oppbevaringstemperatur for næringsmidlet,
skal denne følges med mindre annet er særlig
bestemt.
Råvarer, ingredienser, halvfabrikata og
ferdige næringsmidler som kan fremme vekst
av sykdomsfremkallende mikroorganismer eller dannelse
av toksiner, skal oppbevares ved temperaturer
som ikke medfører helsefare. Forutsatt
at næringsmiddelsikkerheten ivaretas, er
det tillatt å oppbevare næringsmidlene
i en annen temperatur i korte perioder, når
dette er nødvendig for den praktiske håndtering
ved bearbeiding, transport, lagring, utstilling
og servering av næringsmidlene.
Dersom næringsmidlene må oppbevares
eller serveres ved lav temperatur, skal de så
snart som mulig etter den endelige varmebehandling,
eller om det ikke brukes varmebehandling, etter
den endelige bearbeiding, nedkjøles til
en temperatur som ikke medfører helsefare.
§ 41. Særlige bestemmelser om varmebehandling,
varmholding og nedkjøling
Næringsmidler som skal omsettes varme, skal
gis en forsvarlig varmebehandling tilpasset næringsmidlets
art, og skal deretter holdes ved minst 60 °
C.
I særlige tilfeller kan det ved servering
og ved transport av varme, lett bedervelige næringsmidler,
tillates at temperaturen er lavere enn 60 °
C i inntil to timer.
Varmebehandlede lett bedervelige næringsmidler
skal snarest mulig kjøles til 4 ° C.
I den grad det er forenlig med produksjonsprosessen
og næringsmidlets art, skal temperaturen
senkes fra 60 ° C til 10 ° C i løpet
av to timer. Dersom nedkjølingsutstyret
samtidig brukes til kjølelagring, skal
kapasiteten være stor nok til at temperaturen
i de kjølte næringsmidlene ikke påvirkes
i vesentlig grad.
( Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 260.)
§ 42. Særlige bestemmelser om kjølelagring
av lett bedervelige næringsmidler
Lett bedervelige næringsmidler skal lagres,
transporteres og omsettes ved -1 til +4 °
C. Ved omsetning av lett bedervelige næringsmidler
som er beregnet på å spises på
stedet, skal næringsmidlene holde maksimalt
7 ° C. Temperaturen kan være høyere
når det sikres at ikke noen lett bedervelige
næringsmidler står framme lenger enn
to timer.
Ved lokal transport av lett bedervelige næringsmidler
kan transporten skje uten kjøling, forutsatt
at temperaturen i næringsmidlene ikke overstiger
7 ° C og at transporten ikke varer mer enn
to timer.
( Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 260.)
§ 43. Særlige bestemmelser om dypfrysing
og tining av næringsmidler
Dypfryste næringsmidler skal etter termisk
stabilisering hele tiden oppbevares slik at temperaturen
er -18 ° C eller kaldere i hele næringsmidlet.
Ved lokal transport og ved omsetning til endelig
forbruker tillates temperaturavvik på inntil
3 ° C.
Temperering og tining av dypfryste råvarer
og dypfryste ferdige næringsmidler skal,
så sant dette er forenlig med tinemetoden,
foregå på en slik måte at temperaturen
ikke overstiger 10 ° C i noen del av næringsmidlet.
( Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 260.)
Kapittel XII. Administrative bestemmelser
§ 44. Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak
for å gjennomføre bestemmelsene gitt
i og i medhold av denne forskriften.
0 Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 260.
§ 45. Dispensasjon
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere
fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt
at det ikke vil stride mot Norges internasjonale
forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
0 Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 260.
§ 46. (Opphevet ved forskrift 15 jan 2004
nr. 260.)
§ 47. Straff
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne
forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt
i medhold av den, er straffbart i henhold til
matloven § 28.
0 Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 260.
§ 48. Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1998.
Samtidig oppheves generell forskrift 8. juli 1983
nr. 1252 for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler
§§ 3, 7, 8, 9, 11, 12 og 20 samt hygieneforskrift
8. juli 1983 nr. 1253 for produksjon og frambud
m.v. av næringsmidler.
Databasen sist oppdatert 10. mai 2004
| |
